Odalen RR # 25

Møtedato: 21.04.12
Vertskap: Ridder Nyberg

1. Sunn 0)))/Boris: The Sinking Belle (Blue Sheep) (9.33)
2. Lightning Dust: Take It Home (9.00)
2. Kris Kristofferson: Billy Dee (9.00)
4. Thåström: St Ana Katedral (8.67)
4. Defeater: Cowardize (8.67)
4. Elvis Presley: American Trilogy (8.67)
4. Sällskapet: Den Dan (8.67)
8. Solstafir: Svartir Sandar (8.33)
8. Johnny Dowd: Johnny B. Goode (8.33)
10. A Place To Bury Strangers (8.00)
10. Cloud Nothings: Wasted Days (8.00)
10. Kylesa: Unknown Awareness (8.00)

Deafheaven på Revolver 18.april 2012!

Jeg skal villig innrømme at jeg ikke var sikker på om jeg var klar for en beinhard konsert under tjuefire timer etter hjemkomst fra Roadburn i Nederland. Men, velkomsten fra ridder Johansen d.y. og hans kolleger i Caves of Steel når jeg ankom klubben fikk ristet av usikkerheten og i løpet av kort tid hadde jeg øl i hende og forventninger i kroppen.

Dette blir ikke en lang anmeldelse - fikk skrevet meg midlertidig tom under Roadburn - men må bare si litt om det jeg så:

Revolver er et knøttlite lokale som denne kvelden virket rimelig utsolgt. Det er lavt under taket og gir meg følelsen av å se et So What! i miniatyr. Fett! Jeg sto for øvrig nesten oppi effektpedalene til bassisten i Deafheaven, så dette var rimelig close encounter.

Deafheaven har utgitt en av fjorårets definitive höjdare; deres album er en nærmest perfekt miks av shoegaze og black metal og forener også disse sjangrenes lidenskap for øreblødende volum. Visuelt er bandet en liten perle; gitaristene ser ut som de kommer rett fra konsert med Built To Spill og bassisten og trommeslageren ser ut som koselige fans av The Shins. Derimot ser vokalisten ut som han er i ferd med å ta drepen på alle i lokalet. Makan til hatblikk gjennom HELE konserten har jeg faen meg ikke sett! Han er kledd ut som et medlem av Kollwitz og brøler som han har hele historikken til norsk black metal blødende ut fra samtlige kroppsåpninger. Genialt!

Bandet gjorde hele skiva, hadde mye fet merchandise med seg og var det perfekte punktum på min musikkreise denne uka! Russian Circles hørte jeg var genialt, men etter 26 konserter på under en uke, følte jeg for å ta en pause.

Ulver - The Norwegian National Opera

Ulver – The Norwegian National Opera
Release: 2011Oct24 (US)/2012Jan23 (EU)
Label: Kscope Records
Rating: 5/5

Most concert films are rarely interesting for anyone besides fans of the bands in question, hampered by uninspired versions of the songs, weak camera work, and shoddy atmosphere. Some break the mold—such as Deep Purple‘s Made In Japan, Iron Maiden‘s Live After Death and Opeth‘s anniversary concert at the Royal Albert Hall. Ulver now joins those ranks with their first live video, The Norwegian National Opera.

Live performance is rare for Ulver.  When they finally hit the stage in 2009 at the Lillehammer Literary Festival after a 15-year hiatus from touring, it proved to be a magnificent rock extravaganza, and was only a matter of time before a similar spectacle would be committed to tape. This beautiful blue-and-black hardcover package includes the entire 2010 concert on both DVD and Blu-Ray discs, with extensive liner notes written by themselves and Stig Sæterbakken (Artistic Director of the Lillehammer Literary Festival), plus several pages of still shots from the concert.

What makes it possible for a concert film to become a masterpiece in itself, rather than a rerun of their greatest hits? Besides the obvious argument of a inspired band finding the essence of their best songs, you need a crowd in a good mood. Since Ulver were a rarely-seen live act at the time, the audience was in awe, and eager to see what the band would make of themselves on stage. The film crew also made a huge difference, filming the band and audience from several angles and fusing this film with the band’s own screened films. This works so well, it almost feels like it can stand on its own, rather than only being a live document of the band’s previous output.

The band enlisted the help of performance artist Ian Johnstone (who bookends the evening) and laptop guitarist virtuoso Christian Fennesz, but the end result is a proper collaborative effort. It’s difficult to separate each member’s contribution to the sound, due to samples, the ever-shifting camera angles, and the continued focus on the films projected on the back screen and the darkened stage. Daniel O’Sullivan’s guitars, Tore Ylvizakers keyboards, and the contributions of Jørn Sværen mesh masterfully, but nothing could ever hide Kristoffer Rygg’s menacing vocals, every bit as recognizable as contemporary crooners like Mark Lanegan or David Sylvian.

The atmosphere is immediately set with the piano-driven melancholy of “Moon Piece” and a single light, revealing Ian Johnstone as a clownlike creature hanging from the gallows above the stage with blackened blood running from his mouth. It’s a poetic and horrifying spactacle and sets the stage for one of the band’s finest moments: “Eos” from the epic Shadows of the Sun.

The carnage continues as they montage slow-mo clips of lionesses hunting their prey, black-and-white footage from pre- and post-WW2 Germany, pornography, nuclear explosions, children praying, swarming flies—a stark and ugly anarchic assemblage. The band is in spooky synchronization with these films. Watch this poignant, grueling hypnotic exercise in “Rock Massif” where Rygg’s voice emerges from the darkness to conclude by asking “Gjør det vondt?” (“Does it hurt?”).

At the same time, songs like the up-tempo “Operator” feel strangely positive, despite the short film being about a suicidal man in a bathtub. In the end, both the man and the audience are left with the final choice; ourselves and no one else. Perhaps that’s why I really love this film—its focus on humanity and each person’s opportunity to fulfill one’s own destiny in a harsh and unforgiving world. It’s a perfect fusion of my two favorite quotes in pop culture:  the bloody and darkly realistic Al Swearengen from Deadwood (“Pain or damage don’t end the world. Or despair or fucking beatings. The world ends when you’re dead. Until then, you got more punishment in store. Stand it like a man and give some back.”) and the more optimistic but still earthbound Bruce Springsteen (“Still at the end of every hard-earned day people find some reason to believe.“).

1. The Moon Piece
2. Eos
3. Let the Children Go
4. Little Blue Bird
5. Rock Massif
6. For the Love of God
7. In the Red
8. Operator
9. Funebre
10. Excerpts of Silence
11. A Memorable Fancy
12. Hallways of Always
13. England
14. A Cold Kiss
15. Like Music
16. Not Saved
17. The Leg Cutting Piece

[Oppdatert] Sentralstyret tar turen til Roadburn i år!

På førstkommende onsdag setter to av Sentralstyrets riddere kursen mot Tilburg og årets Roadburnfestival. Vår målsetting kan fastsettes til følgende:

* bevitne Motorpsycho og Ståle Storløkken på klubben De Effenaar i Eindhoven. [Utført]
* sjekke ut 25+ konserter på Roadburn fra førstkommende torsdag til søndag. [Utført]
* kjøpe en solid dose med vinylskiver, t-skjorter og hoodies. [Utført]
* ta en prat med Walther og Jürgen fra Roadburn. [Utgår p.g.a. dårlig tid]
* ta en prat med Mike Scheidt fra Yob. [Utgår p.g.a. dårlig tid]
* rapportere om konserten med Motorpsycho, festivalen og den tilhørende Afterburner til Mind Over Metal. [Utført]

Så får vi se om hvor mange av disse målene nås og hvilke som evt. druknes i øl, burgere og vellyd.

Mye nytt snacks i vente

Det er mange nye utgivelser i vente før sommeren kommer, hva med.

• Re-release av Sleeps monumentale Dopesmoker i en form for deluxe. Snart på pre-prder fra Souther Lord.
• Torch utgir sitt nye album på blank vinyl med slipmat 24.april. 3000 eks.
• Pelican utgir siste Ep´n Ataraxia/Taraxis på vinyl under Record Store Day.
• Botch trykker opp sin An Anthology for Dead Ends på 12", også denne utkommer på Record Store Day.
• Bongripper kommer med et nytt split album, despiller nye låter på Roadburn Festival
• Sigur Ros utgir Valtari mot slutten av mai.

Invitasjoner til vår hjemmeside!

Jeg har nå sendt ut invitasjoner for 3. og siste gang til våre hjemmesider. Denne invitasjonen vil gi deg forfatterrettigheter på dette webstedet og gjør det mulig å forfatte innlegg. Du har fremdeles ikke tilgang til å redigere de andre sidene - dette kan kun gjøres av administratorer.

Denne invitasjonen er kun gyldig til midten av april. Det vil deretter ikke sendes ut flere invitasjoner før midten av juni.