tirsdag 22. april 2014

Face/Off: 1992 vs 1994 vs. 1999

Det har vært mye fokus på musikkåret '94 etter at WiMP har feiret dette jubileumsåret behørig med ei utstrakt spilleliste. Jeg husker jeg kjøpte vel så mange skiver dette året som i "grungeåret" '92 og i det forrige millenniets siste pust i '99. Men, fortjener dette året å bli særlig feiret i forhold til andre perioder i samme tiår? 

Jeg har opp gjennom årene solgt mer enn 1500 skiver, og føler jeg nå sitter igjen med "the best of the best". Derfor bør kanskje de skivene jeg har fra disse tre årene være representative for de tre årenes kvalitet? Jeg er overbevist om at de fleste vil ha andre godskiver enn det jeg trekker frem, men konseptet er dog å måle de tre årene mot hverandre - ikke synliggjøre de beste skivene. Du kan jo gjøre det samme med dine skiver fra de samme årene og se om du kommer frem til samme avgjørelse?

Jeg vil i sammendraget under kun skrive ned de definitive klassikerne jeg har fra disse årene:

1992 (29 skiver):

Alice In Chains: Dirt
The Black Crowes: The Southern Harmony & Musical Companion
Kyuss: Blues for the Red Sun
Nick Cave & The Bad Seeds: Henry's Dream
Pearl Jam: Ten (Europeisk versjon)
PJ Harvey: Dry
Ride: Going Blank Again
Screaming Trees: Sweet Oblivion
Soundgarden: Badmotorfinger/SOMMS
Tom Waits: Bone Machine
Uncle Tupelo: March 16-20, 1992

1994 (31 skiver):

Kyuss: Welcome To Sky Valley
Melvins: Stoner Witch
Motorpsycho: Timothy's Monster
Nick Cave & The Bad Seeds: Let Love In
Nirvana: MTV Unplugged in New York
Pearl Jam: Vitalogy
Rollins Band: Weight
Seigmen: Total
Slayer: Seasons In The Abyss
Soundgarden: Superunknown
Weezer: Weezer

1999 (37 skiver):

Arab Strap: Mad for Sadness
Bonnie 'Prince' Billy: I See A Darkness
Electric Wizard: Come My Fanatics...
Faith No More: King For A Day, Fool For A Lifetime
Godspeed You Black Emperor: Slow Riot for New Zerø Kanada EP
Low: Secret Name
Mark Lanegan: I'll Take Care of You
Mogwai: Come On Die Young
Motorpsycho: Let Them Eat Cake
Motorpsycho: RoadWorks, vol.1: Heavy Metall iz a Poze, Hardt Rock iz a Laifschteil
Neurosis: Times Of Grace
Tom Waits: Mule Variations

Sånn jeg ser det i denne lite kvalitative undersøkelsen ser ikke '94 ut til å være særlig bedre enn de andre årene i samme epoke. Det ble selvsagt utgitt mye fet musikk dette året, og det er selvsagt dette som er det viktige. Lån gjerne øre til alt som skjedde dette året, men ta gjerne turen innom andre år, sjangre, skiver og låter også.

Rock!

onsdag 16. april 2014

Roadburn er over.

Da er vårens vakreste eventyr over. Jeg er litt lei for å dra fra Tilburg, men glad for å være hjemme. Samtidig er jeg glad for å dra, og litt lei av å komme hjem. Snodige greier, det der. De ni viktigste grunnene til å dra tilbake i '15 er:

1. Walter Roadburn og hans teft for å sette opp et fett festivalprogram.
2. Bargata i Tilburg med burgerne til Cafe Studio og Polly Magoo.
3. De fantastiske konsertlokalene til 013 og Het Patronaat.
4. Minnet av YOB på storscenen.
5. All merchandise til salgs i gata utenfor Het Patronaat.
6. Følelsen av Roadburn.
7. Å prate skit med amerikanske Hull på toget til Tilburg.
8. Følelsen av å syntes man ikke har sett nok, men så husker man alt man har sett.
9. Å sitte med en utepils i solskinnet og med ett bli kjent med andre roadburnere.

Vel, det er bare å begynne å telle ned til neste års Roadburn. Dere kan lese anmeldelsen av årets festival på linken øverst på denne siden, og forberedelsene til neste års festival på lenka ved siden av den.

Sees vi der?